Den beste gaven

Er ord skrevet på en lapp av ei lita hånd. 

Mamma er snill og søt men det hun er best til å være er mamma.

Hva er all verdens gaver mot dette? De mest betydningsfulle ord for meg skrevet ned på en liten lapp. Tusen takk kjære, søte, herlige lille-store jenta mi. Jeg er så uendelig glad i deg.

Klem fra mamma

Søtt og Godt

Det er noe med baking som får meg til å slappe av. Det samme med å holde på ute i hagen. Jeg liker det. Nå blir det desverre ikke mye tid til noen av delene, noe som vises både på antall løvetann i hagen og butikkbrød her i huset. Men når anledningen byr seg koser jeg meg med det.

For ikke lenge siden fylte Blekkspruten og Prinsessa fire år. Den rette anledning for litt baking. Jeg har lenge hatt lyst til å lage Cake Pops etter inspirasjon fra Passion4baking. Dette er små sjokoladekakepinner, perfekt for små barn. 



Cake Pops



Man lager ganske enkelt en sjokoladekake, og når den er avkjølt blander man inn glasuren, og knar det sammen. Deretter blander man inn det man føler for. Jeg brukte havregryn, kokos og litt nugatti. Dette rullet jeg til kuler, og stakk inn pinnene.  Kjærlighetspinner kjøpte jeg på Panduro, man kan kjøpe finere pinner på nett (viser til passion4baking-bloggen). Så dyppet jeg kulene i smeltet sjokolade tilsatt litt fløte;) mmmmm...

Så lagde jeg Cup Cakes, og istedet for smørkrem som jeg synes blir for mektig, brukte jeg ostekrem. Lik den man bruker på gulerotkake. 

For små prinsesser og sjørøvere (vanskelig å finne blekksprutflagg...)

Nå er jeg ingen ekspert på pynting av Cup Cakes. Men med litt konditorfarve og flagg ble de godkjent av jubilantene;)

Min favoritt om dagen er Pavlova. Enkel å lage og kjempegod med all frukten og vaniljekremen på. Det eneste som ikke er 

bra er at den ikke holder seg til dagen etter. Med andre ord, denne må spises samme dag. I følge mannen i huset så byr ikke det på problemer for min del, da han mener jeg har opparbeidet meg en uoffisiell Mastergrad i søtsaker og desserter;)Kan vel egentlig ikke nekte på den... 

Skal legge ut oppskriftene litt senere. Tidlig dag i morgen.

Klem fra Tove

"Passer det...

Å bli foreldre 04.06.2007 kl 09.00? " . 36 uker på vei med to små, sitter vi inne hos fødselslegen. Han ser på oss, venter han at vi skal ta opp almanakken for så å sjekke timeplanen den dagen? OM det passer?! Jeg og den blivende far ser på hverandre. Om vi hadde hatt all verdens planer den dagen, så hadde det ikke hatt betydning. Vi hadde ventet og ruget i 36 uker. "øhh, ja, det passer". Var alt vi klarte å si. Finnes det de som sier, "nei, det passer ikke så godt den dagen, hva med 06.06.07 kl 14 istedet...?" 

Vel, vi takket ja til å bli foreldre den 04.06.2007 (Om vi ikke hadde takket ja til den dagen, så er det vel sannsynlig å tro at de hadde meldt sin adkomst alikevell). Ventingen var uutholdelig på mange måter!

Med ca 10 kilo i magen skulle det bli veldig godt å få de over i en vogn...

Det var med skrekkblandet fryd vi entret sykehuset, og jeg husker i detalj alt som skjedde den dagen. Ventingen, klokken som sto stille, varmen (det var en veldig varm sommer i 07), usikkerheten, nysgjerrigheten, alle legene, barselspleierne og jordmødrene som følger med når det er en tvillingfødsel. Og ikke minst husker jeg den boblende gleden jeg følte. Nå var det bare snakk om timer, minutter til vi skulle få se de, holde de i armene og være nær de. Og fra det første blikk jeg fikk fra de, og det første skrik vi hørte så var jeg tapt. Den største gaven i verden, den mektigste kjærligheten man noen gang har følt, den kom i løpet av minutter. Og jeg vet at den for alltid vil være der. 

Ti små fingre, ti små tær, så vakker de er.

To små ører som muslingsskall,

hodet rundt som en liten ball.

Dunet,bløt-liten og god

best i verden for oss to.

Fingre som griper i pappas hånd

lite barn er det sterkeste bånd.

Sover i mammas armer

oser av melk og varme.

Glemt er venting,

glemt er smerte,

når det banker i det lille hjerte. 

Nå er fire år gått, og jeg spør meg selv som mange andre; hvor blir tiden av? Men når jeg tenker tilbake så er det de gode, glade hendelsene jeg husker. Kanskje ikke nøyaktig tid og sted. Men som den første tanna, de første ordene, de første skrittene. Man glemmer timer med kolikk, feber og våkennetter (jo, jeg husker det nok om jeg tenker etter, men det er ikke det første jeg tenker på...;))Jeg tenker på at personligheten deres har tatt form og blitt mer fremtredene i årene som har gått. 

Prinsessa er den viljesterke med stor oppmerksomhet rettet mot de rundt seg. Hun bryr seg ikke om tv og den slags. Hun er omsorgsfull og hjelpsom, rettferdig, og sta. Og selv om hun kan virke som ei lita tulle i rosa kjole, så er det ingen som har større fart enn henne på dissa, og hun løper fra de fleste. Jeg vet at hun kommer til å oppnå det hun ønsker i livet om hun vil, hun har alt som skal til for å klare det.

Blekkspruten er aktiv og har kuttet ut både støttehjul på sykkelen og trehjuls sparkesykkel. Han er uredd og fartsglad. Jeg setter hjertet i halsen flere ganger om dagen, og må snu meg når jeg ser han setter utfor bakken. Men han er så stolt når han mestrer noe nytt "Oi, så du det pappa! Så du det!!!" Samtidig så er han den som har mest konsentrasjon og kan sitte i timesvis med lego. Han kan sjarmere sin mor i senk, og vet akkurat hva han skal si for å få en is til;)

Jeg gleder meg til å følge de videre i livet, jeg vet det er vår oppgave å gi de det beste grunnlaget for at de skal vokse seg store, trygge, med tro på seg selv og empati for andre. Det er ingen enkel oppgave, men jeg har valgt den med den største glede.  

DEN BESTE FØLELSEN

Inn og ut. Kan jeg ikke gå. 

Jeg kan kun være i det. 

Fra den første dag. Og i alle mine dager. 

Som er selvvalgte. Av gleden. Den største jeg har. Å være, mitt barn, din mamma.
Og du. Kan komme og gå. Som du vil. 

Jeg blir. Her.I alle mine dager. 

Som din mamma. 

-AWS-

Gode gratulasjonsklemmer fra mamma! (innlegget kommer en dag forsinket;))

Frihihihidag!

Kristi Himmelfartsdag. Til informasjon vil denne dagen falle i slutten av april i 2285 (utrolig hva man kan finne på Wikipedia). Vel, mens noen hopper og spretter høyt som himmelen på denne dagen, forholder vi oss mer i nærkontakt med bakkenivå. Riktignok er det veldig populært å hoppe tau for tiden, men heldigvis ikke lengre enn ca 30 cm over bakken. Selv om jeg vet at denne dagen er "über"-søndag, så ble den brukt til vasking av hus, snekring av terasse og div andre praktiske sysler. Når man jobber hver dag, så er slike fridager kjærkommene til å komme ájour på...og det gir meg en frihetsfølelse i dagene som kommer!

 På ettermiddagen gikk vi en orienteringsløype tilrettelagt for barn. Gjennom kratt, langs fjæra og oppover elva. Veldig bra tiltak av idrettslaget!

På ivrig leiting etter post nr 2.

Mye spennende å se av små kryp og andre skatter.

Her sånn ca er vi;)

Er det en A eller muligens en W...?

En liten pause ved elva...

Nesten hele "storfamilien" :)Vi mangler mannen i huset. Det ble litt vanskelig med selvutløser på andre siden av elva;)

Orienteringsløypa besto av å finne fem poster med ulike bokstaver. Disse bokstavene dannet tilslutt et stedsnavn i Norge. Vi vet det;) Vet du? Vi anbefaler å ta turen!

Klem fra Tove

Jeg traff spikern...

Riktignok med høyre fremhjul... Så der sto vi, på IKEA med full tilhenger som skulle tilbake på jobb. En klokke som allerede viste for mye, og med meg som med flauhet innrømmer at dekkskifte aldri har vært en av mine sterke sider. Heldigvis var min kollega mer hendt enn meg, og fikk pumpet opp dekket, og fraktet oss til nærmeste verksted for litt mer kyndig hjelp. Jeg skal svelge mine utsagn om at de som jobber på bensinstasjoner kun har peiling på Leiv Vidar!) Verdens beste service, og kjapp "plugging" av dekk gjorde at vi kunne fortsette ferden. Mannen på Statoilstasjonen kunne også med små hint fortelle at alle damer som jobber der er eksperter på dekkskifte...jau, jau, gni det inn. Jeg vet nå mye mer enn hva jeg gjorde i går iallefall ( og kjære samboer... jeg vet at det kanskje ikke hjelper å ringe deg som er 6 mil unna, og farende med buss, men se på det som et kompliment;))

Endelig på Statoil for litt proff hjelp;)

Problemet nå var bare det at tiden hadde "spøla avgårde med skrens i svingene". 

På en time skulle jeg nå rekke ned til jobb, tømme hengeren, tilbake på IKEA med hengeren, hente to barn i barnehagen, og kjøre to større barn på turn... For å krydre det hele litt ekstra så var det rushtrafikk i alle himmeltretninger. Det er da jeg kjenner på hvor heldig jeg faktisk er... Jeg er omgitt av en herlig familie, som i løpet av to telefoner hadde organisert henting i barnehagen (tusen takk Janne!) og kjøring på turn (tusen takk mamma!). Og med ett man vet at barna er i de beste hender, kjenner man at pulsen som økte med adrenaliet og sekundviseren, straks synker ned mot et litt mer behagelig nivå. 

Nå skal ikke dette være en blogg med oppramsing av en hektisk hverdag. Den skal inneholde mye av det jeg kjenner på som viktig, som gir meg inspirasjon, og som gjør hverdagen innholdsrik. Gleden var derfor stor da jeg kom hjem, og ble møtt av et stolt glis iført storesøster. Hun hadde tatt 2.plassen på planke-konkurransen på turn i dag. Hun var litt irritert over at hun ikke vant, det var is til førstepremie, og hun hadde vært veldig bestemt på å vinne den:) Hun kom selvfølgelig med en utfordring til meg og mannen i huset om å kjøre en planke-konkurranse med henne. Og vi var med, tøffe i blikket, og jeg må innrømme at jeg tenkte at jeg kom til å "gruse" de begge to... Nu vel. Det gikk ikke helt som planlagt. 

Jeg knakk sammen etter ett minutt, mannen etter 1.40... Men storesøster sto

Og hun sto... I 2 min og 40 sekunder! Prøv selv! Det er grisetungt. Jeg prøvde å unnskylde meg med at jeg hadde hatt to Tabatta timer denne helga, og at det smertes i hver en muskel (ja, jeg er en dårlig taper). Men 2.40 tviler jeg på at jeg klarer. Jeg synes hun er knalltøff!!

Turnregle "Jeg er den beste, den aller aller beste! Nei det er du ikke, du kan bare stikke. Stikk under, stikk over, pepsi, cola, en, to, tre" (tror den var sånn) Også slåes det hjul:

Nå er det forberedelser til morgendagen. Da skal Prinsessen og Blekkspruten feire 4 årsdag i barnehagen. O`hvilken glede det er å gjøre det. De har planlagt "meny" for så å endre den igjen, og igjen og igjen. Nå endte vi til slutt opp på hjemmelaget vaniljeis med jordbær og sjokolade. Antrekk er bestemt, krone er smugtittet på, og sanger er øvd inn. Jeg fryder meg over å se gleden og stoltheten i øynene deres. Jeg tror bursdag er som julaften og 17 mai på samme dag for de søte små!

Vaniljeis til store og små.

Og mens vi venter på tosifrede varmegrader, og at peonene skal blomstre utendørs, så koser jeg meg med verdens vakreste blomst innendørs enn så lenge...

Vakker...

Klem fra Tove